mandag 29. september 2014

resteroser

Foran huset langs det gamle stakittgjerdet har vi en slags rosehekk. Den er ikke så frodig, for vi kan vel ikke akkurat skryte av at den får alt for mye stell... men de rosene der ute er nokså rå! De blomstrer om igjen og om igjen gjennom hele sesongen og enda har de ikke gitt seg. Rosene står fortsatt i knopp. Jeg tok med meg en liten bukett inn.

Den vesle buketten dufter så utrolig godt og matcher "høstputen" i sofaen. Den broderte puten fant jeg forresten på et loppemarked en gang og jeg syns den har så vakre farger. Om sommeren legger jeg den bort, men så fort høsten kommer sigende er det så koselig å ta frem litt slikt som hører de kalde månedene til. Puten kommer altså under denne kategorien.

Det er så koselig å komme ned i stuen om morgenen. Tenne noen lys, kjenne duften av den vesle buketten med resteroser fra hagen og kanskje fyre litt i ovnen. Og så sette seg å jobbe etter en liten frokost. 

Det går i ett om dagene og stort sett dreier det seg om å gjøre Kofteboken ferdig. Vi nærmer oss, vi nærmer oss! Dette er så spennende og jeg gleder meg stort til å åpne eskene fra trykkeriet og bokbinderen. Når dette prosjektet har lagt seg, vil jeg få mer tid igjen. Det er mye jeg skal gjøre da! Først og fremst kose meg masse med familien min og så vi jeg blogge. Mer. Oftere. Gleder meg til det også!

torsdag 25. september 2014

som nettversjon

Foto Christine Nevervik for TA (Telemarkavisen)
Nå ligger artikkelen om Koftejakten og Kofteboken i TA ute som nettversjon. 
Les hele saken HER.

onsdag 24. september 2014

i dag: koftejakten i lokalavisa

For en liten stund siden kontaktet frilans journalist Christine Nevervik meg og lurte på om hun kunne være med på en liten "behind the scenes" av koftefotograferingen. Hun ønsket å lage en oppfølger til tidligere reportasjer i TA (Telemarkavisen). Vi avtalte å møtes i Brevik og i Vibekes skjønne butikk en solfylt dag i starten av september. Jeg skulle ta bilder av flere kofter og hadde innimellom ordning av hår, rigging og fotografering tid til en prat om Koftejakten vår som nå ender opp med Kofteboken

Bildet er fra dagens TA. 
(24. september 2014)
Bildene i reportasjen er tatt av Christine Nevervik for TA.

Takk for enda mer oppmerksomhet rundt dette med Koftejakten og Kofteboken! 
Det er kjempe moro at enda fler får vite og kanskje kan dukke ned i kasser i kjeller eller loft på leit etter gamle oppskrifter eller ikke minst helt brukelige og fine kofter!!

mandag 22. september 2014

igjen

Jeg må nesten le. I dag igjen ble jeg så inspirert av klestørken at jeg måtte ta noen bilder. Igjen!! Håper ingen har tellingen på hvor mange ganger jeg har nevnt ordet klesvask/klestørk her på Livs Lyst ;O) Men dere skjønner - det er altså noe så hverdags-godt ved det og i dag var det tidenes beste tørk også. Vind i seila og sol fra klar himmel! 

Har vist det før og gjentar det igjen... Tilbehøret er viktig. Treklyper blir vakrere jo mer værbitte de blir. Jeg lar aldri klypene henge ute på tom snor, men de får likevel denne patinaen med årenes løp.

Den gamle teppebankeren derimot henger ute i lange perioder om gangen. Den gamle stigen er jeg så glad i. Den har denne fine valøren som treverk får som står ute i vær og vind. Det er noe med ekte materialer. De blir så fine med alderen!

Kunne du tenkt deg å henge din klesvask på et lignende tørkestativ? Du finner oppskriften her på Livs Lyst. Sjekk link i høyrekolonnen ;O)

lørdag 20. september 2014

vår i lysthuset

Vår i lysthuset ja. Rett og slett får dere en liten bildeserie som er helt ute av dagens sesong. Men jeg tipper dere kan leve dere godt inn i hvordan det er å sette seg ut i sola en vårdag. Eller så kan jeg forsikre at aktiviteten som gjøres på disse bildene passer likegodt til høstsesongen vi er inne i nå. For det er vel nokså typisk at vi nordmenn nå kryper inn i våre varme huler igjen? Gjemmer oss under pleddet og fyrer i ovnen? Men hvorfor ikke bare ta med pleddet ut og nyte den klare høstluften?

Jeg forespeilet i forrige innlegg at det ville komme en liten bildeserie fra lysthuset i hagen vår. Lysthus sa jeg? Jepp, jeg mener lysthus. Et lysthus av syriner og brudespirea. For noen år siden planerte vi ut en liten krok av hagen og plantet unge planter i sirkel. Vi la også skiferstein i sirkelformasjon for å understreke formen på lysthuset. Det er på ingen måte ferdiggrodd her, men vi kan allerede sitte litt usjenert fra naboer og andre som tilfeldig måtte passere opp på veien bak.

Og det er her denne røde saften kommer inn. Helst hjemmelaget, men nest best er kjøpe solbærsaft. Den smaker godt og er så fin og rød på bilder ;O) Jeg har en egen flaske jeg bruker til slik saft. Den har lokk og kan stå i kjøleskapet å bli kald. Dessuten er den dekorativ å sette på bordet da vet dere. 

Og i tiden på året da det er hyggelig å sitte ute, tar jeg gjerne med meg noe å lese på og en flaske med rød saft. Ja det er helt sant. Jeg gjør det. Når jeg skal slappe av noen minutter er det godt å sitte litt gjemt bort her oppe i lysthuset. Med den røde saften min. Hihi.

Om jeg skal sitte ute på høsten slik som nå, tar jeg jo bare med meg akkurat det samme utstyret. Et deilig saueskinn, en god pute og et teppe. Det duger gjennom hele sesongen! Og koselig er det. Om man tar seg tid til å rigge seg litt ekstra til så koser man seg litt ekstra. Om man har tid til å slappe av da... Det burde vi nok alle i blant. 

Så sier jeg bare: enjoy!
Ta deg tid til en liten pust i bakken. Litt kos i hverdagen. Alenetid eller sammen med andre. Det er mye helse i en god hvil når det har vært hektisk en stund!

(De som kjenner meg godt og vet hvordan dagene er nå i innspurten med Kofteboken ville nok bedt meg sette meg ned i lysthuset selv. Jo, det hadde vært godt med en hvil der nå (og litt rød saft), men jeg får vente til boken er i butikkhyllene og på vei i posten til deg! ;O)

torsdag 18. september 2014

i kamille puls

Foto for Kamille Puls: Gry Traaen
For en stund siden ble jeg spurt om jeg ville stille opp i et lite intervju i Kamille Puls. I og med at bladet er nytt (og i salg i butikkene nå) visste jeg ikke så mye annet enn at de ville lage en sak på "mitt fristed". Jeg takket ja jeg. Det var jo hyggelig å stå på denne siden av en reportasje til en forandring. 

Foto for Livs Lyst: Liv Sandvik Jakobsen
Den dagen fikk jeg besøk av to koselige jenter og vi tok bilder både her inne i stuen vår og ute i hagen. Vi hadde det riktig så koselig skal sies. I dem møtte jeg jo to frilans journalist-kollegaer rett og slett. Det var både koselig og interessant å utveksle meninger og erfaringer.

Foto for Kamille Puls: Gry Traaen
Et av bildene ble tatt ute i "lysthuset" vårt. Det kommer ikke frem på bildene her. (Reportasjen har flere sider enn jeg viser.) Jeg hadde rigget meg til med saueskinn og tepper og greier. Og rød saft. Og jeg må  bare fortelle at det ble litt vittig. I reportasjen står det nemlig at "jeg setter meg ofte ut med et magasin og et glass rød saft". Hehe. Jeg må le. De fleste ville kanskje sagt noe annet enn saft eller? Men det er sant det. Det var det jeg fortalte journalist Hilde Tobro. Hun skrev artikkelen så fint. Det er noe med saft skjønner dere. Helst hjemmelaget da så klart. Den smaker jo så godt og ikke minst blir den fin på bilder!

Jeg har tatt bilder ute i lysthuset som jeg har tenkt å vise dere. Jeg ville bare vente til denne saken var på trykk. Så jeg har faktisk en liten bildeserie fra lysthusest vårt i hagen. Den skal jeg gjøre klar så den kommer i neste innlegg her på Livs Lyst. Bildene mine er tatt i våres, men det er jo på ingen måte for sent å bruke uterommet enda! Høsten (i alle fall her på østlandet) er jo som en god og heilnorsk sensommer. Det er bare å trekke inn den friske luften og eventuelt over seg et varmt teppe!

mandag 15. september 2014

naturlig høstpynt

I helga har vi vært på gården igjen. I strålende sommervær - må jeg nesten kalle det. Jeg har fotografert kofter, men mest av alt har den lille familien på tre bare kost seg. Og en av "favoritt-kose-syslene" mine er å finne frem litt naturpynt og dekorere i potter og kar. 

Mose, einer og kongler er det jo nok av rundt eiendommen der oppe og det skal absolutt ikke mye til for å gjøre det litt koselig i kriker og kroker på tunet. 

Akkurat disse sakene står på uteoppvaskbenken min som er festet til låveveggen.

Vi måtte jo innom Dyrsku`n i Seljord i helga og der fant jeg blant annet denne fine trebøtta. Den kan like godt inneholde frukt på et bord inne som naturlig høstpynt slik den står ute her nå.

fredag 12. september 2014

bli med?

Det går i kofter, kofter og kofter om dagen. Arbeidet med Kofteboken er superspennende og jeg må si jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Jeg skal informere dere litt nærmere om en stund. For nå er det nemlig spennende ting på trappene! Det vil si det er mange spennende ting på gang. Blant annet dette over! (Mer om andre ting litt senere ;O)

Husker dere at jeg hang opp en Koftejakten-utstilling på Eidsborg museum? Jeg har fått tilbakemeldinger fra flere av dere som har vært der. Moro!  Og nå skal utstillingen henge enda lenger skjønner dere og ikke bare det; utstillingen utvides!

Jeg var jo så "lur" at jeg hang igjen yndlingskoften min - den blå og hvite Bøvertun. Jeg må innrømme at jeg har savnet den litt, men det er flere kofter å ta av her så det er ikke synd på meg. Tipper det er flere enn jeg som har kofter liggende forresten - eller hengende - på kroppen  ;O) Så har du lyst å være med på dette da? Dele kofteinspirasjonen med oss andre. Bli en del av Koftejakten på museum. Skrive historie! Det er moro!! Ta kontakt som vist i annonsen øverst. 

Det blir mer spennende som skjer i forhold til denne utstillingen også. Så følg med - følg med!
Jeg skal informere når tiden er inne. 

*Det skjer så mye og så raskt om dagen at jeg ikke rekker å oppdatere alt jeg ønsker. Men jeg skal sørge for å fortelle de aller viktigste tingene og som sagt er det mye i vente nå. Tusen takk til alle som tar kontakt med oss i forbindelse med Kofteboken og alt som skjer i farvannet av den! Og ikke minst vil jeg oppdatere med vanlig Livs Lyst -stoff også! :O)

mandag 8. september 2014

***

Det går i kofter om dagen kan du si og jeg må bare ta dere med en liten svipp innom en skjønn hage vi har brukt til fotografering! Et nydelig gult sveitserhus i en fantastisk herlig og frodig hage. Akkurat så perfekte omgivelser vi ønsket for koftene våre!

Jeg ville jo gjerne vist dere de fine bildene med en gang jeg, men jeg kan i alle fall røpe såpass at her inne bak det gulmalte stakittgjerdet har vi tatt bilder av kjærestekofter. "Love - love - love" ;O)

Siden koftene og mønsterne våre bygger på tradisjon og historie er det hyggelig å sette dem inn i naturlige settinger. Denne hagen var perfekt til nettopp dette. Her stod gamle og fine epletrær krokete og vakre og de har blitt sjarmerende omgivelser for koftebildene.

Og så må man tenke på alt! Sko og bukse må matche ;O) Og jeg måå røpe at koften denne herren har på seg er såååå fin! Jeg gleder meg stort og stolt til å kunne vise dere den når boken kommer ut!!

PS! Les mer om Kofteboken som kommer ut julen 2014.
Trykk FØLG MED PÅ DEN STORE KOFTEJAKTEN i høyre kolonne på bloggen.

fredag 5. september 2014

fortsatt favoritt

Min Bøvertun-kofte kjøpte jeg på loppis i Oslo en gang. Helt tilfeldig kom vi over den i en haug med tekstiler. Jeg vet nesten ikke hvorfor jeg tok den med heller. Jeg syns vel bare det var for galt at noe hjemmestrikket og så fint skulle risikere den sikre død i en container om den ikke ble solgt. Jeg var visst ikke bevisst på at jeg likte kofter den gang. Jeg syns den bare var flott og dessuten var den jo nokså gammel. Jeg liker gamle ting, ergo: jeg likte denne koften. Uansett. For en hundrelapp ble den min og siden har jeg bodd i den!

Den store, varme og romslige blå og hvite Bøvertun-koften min er helt klart vært en favoritt. Ja, den er alt for stor egentlig, men såå god! Gjennom arbeidet med den store Koftejakten og nå Kofteboken har jeg skjønt at det er maaaaange flere gamle koftemønstre/kofter jeg kunne hatt som favoritter. Det er så mye nydelig som er skapt av kreative og flinke folk opp i gjennom.

Men likevel... så kommer jeg liksom alltid tilbake til Bøvertun. Og jeg vet ikke helt hvorfor en gang. Kanskje er det fargene? De er klassiske. Blått og hvitt passer til mange av de øvrige klærne jeg har. Eller kanskje er det kjærlighet? Det kan ikke alltid forklares. Jeg tror jeg velger det siste! ;O)

Bøvertun er fortsatt min favoritt!

torsdag 4. september 2014

overrasket

Når man først har klart å fordøye at sommeren er over, er høsten en fantastisk tid. Varme solstråler som skinner mellom fargerike bladkroner. Frisk luft etter en regnskyll. Tid til å gå turer... Jeg har tatt meg en slik liten skogstur. Denne gangen for å høste noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle få bruk for annet enn til pynt. 

Jeg tenker på rognebærene. Det er jo på denne tiden de er modne. Men er de ikke bare beske og sure?

Det trodde jeg også helt til jeg lærte og erfarte at det er fantastisk å lage saft av dem! Og gelè. 

I utgave 7 (2014) av Lev Landlig har jeg laget en reportasje med oppskrift på hvordan du kan overraske deg selv og gode venner med deilig hjemmelaget saft som du kan servere utover senhøsten og vinteren. 

Det smaker kjempe godt!
Og ja, jeg ble overrasket :O)

Bladet er i salg nå.

søndag 31. august 2014

litt mormor

Ja, jeg føler meg litt mormor noen ganger.

For eksempel når jeg kommer ned i første etasje om morgenen. Ned i stuen vår og ser den gamle sofaen som jeg er veldig glad for. Nå om dagen har jeg ikke mye tid til å sette med ned med en varm og god kaffe(lattè), men det hender jeg får gjort det når klokka tipper over ni og Lille er klar for en formiddagshvil. 

Da setter jeg på den gamle og skjønne Tandberg reiseradioen som går på batteri (som holder leeeenge). I dag er det søndag og på Nrk P1 er det ut i naturen. Kjempe koselig! 

Og så denne planten da. Som jeg nesten ikke aner hvordan vil se ut etterhvert. Jeg fikk en bitte-bitte-lite blad i jord av ei venninne i sommer og nå er den på vei til uante høyder og bredder. Og se! Den får blomster også. Kjempe moro.

Og da føler jeg meg litt som en mormor. 
Står opp tidlig, drikker kaffe (i min mer moderne form med lattè da), lytter til radion og prater med de grønne plantene.

Men så skilles vi der. Mormor og jeg. For så starter arbeidsdagen min med nijobbing med Kofteboken og når Lille våkner er det han som bestemmer. Og slik går nu dagan...