onsdag 27. april 2016

røde detaljer på soverommet

Soverommet har for meg alltid vært det rommet jeg syns er aller gøyest å innrede. Kanskje fordi det var i et slikt rom min interiørinteresse startet? Hjemme på jenterommet. Som jo var mitt soverom også. Det gjøres forsåvidt i all enkelhet da, men man kan leke seg litt med detaljer. Jeg reier opp hver dag og dermed kan dørene til dette rommet stå oppe. Og når jeg selv går forbi, blir jeg rett og slett litt glad om jeg ser det er ryddig og koselig. Nå bor vi i et leiehus, og det meste er gjort praktisk, men her oppe på soverommet syns jeg det tenderer til å være skikkelig koselig jeg :O)

Og om dagen er det de røde detaljene som regjerer. 

Egentlig var det denne røde pellargonien som inspirerte meg. Sånn kan det faktisk være noen ganger. Man finner en liten og unnselig inspirasjonskilde, og bygger videre på den. Dessuten har jeg kjøpt meg en rød jakke som det da var litt gøy å henge på utsiden av skapet istedet for innsiden. 

Og så sengetøy da. Den som har fulgt meg lenge her på Livs Lyst, vet at det er en av "dillene" her i gården. Jeg har det litt som jeg hadde det med glansbilder og servietter. Man samler en hel liten ladning og nyter synset av dem. Jeg blander ofte flere sett med sengetøy samtidig. Akkurat disse putene har jeg selv sydd, og de passer godt til det røde sengetøyet jeg kjøpte på Åléns en gang. De store hvite putetrekkene bak ved sengegavlen, er gamle og huser en hotellputene våre. 

På den grønnmalte speilkommoden står en - ja rød - gammel bøtte i tre. Jeg har vel tenkt å bruke den til noe mer spennende, men foreløpig står denne blomsten her. - Som det er umulig å ta knekken på uansett hvor lite vann den får! Stakkar.... men godt selskap på soverommet er den da. Må huske å vanne pelargonien litt mer. Eller så tar den fort kvelden. 

Jeg vet ikke om dere får noe inntrykk av det, men duken som ligger på nattbordet er halvmåneformet! Vi har to, så på hver side av sengen ligger disse skjønne og håndbroderte dukene. På duken ligger også en liten ladning med bøker fra 40- og 50-tallet. Herlig lesning på sengekanten! Og selv fargene på dette coveret passet ekstra godt inn her nå. Så den får ligge øverst, selv om jeg er ferdig å lese den.

tirsdag 26. april 2016

bakst med gamle bruksgjenstander

Må bare smette inn og si at jeg fortsatt baker brød! Det tar jo noen måneder å gjøre ting til en vane, men jeg holder altså fortsatt koken. Vi som til tider har vært så matlei, har fått en større appetitt og brødmåltidene har fått en ny dimensjon. Hurra! Men nå dobler jeg deigen et par ganger da. Som regel baker jeg nå seks små brød i en omgang. Man kunne jo også laget tre store, men det passer oss å lage dem små. Vi tar opp et og et brød etter som vi trenger det, fra fryseren. Alltid ferskt brød! Luksus altså :O)

Jeg syns det er noe med dette å nytte seg av gamle bruksgjenstander i det daglige. Og til brødbakingen har jeg rik anledning til å ta frem både den gamle bakebollen i terrakotta, kjøkkenhåndklær i lin og denne risten i tre. Det er her brødene avkjøles. På rekke og rad. Mulig det egentlig er et gryteunderlag, men det har ingenting å si. Jeg fant denne på gården til Bestemor og Bestefar da jeg var ei lita jente, og har spart på den i alle disse årene. Nå kommer den stadig frem i lyset og får igjen gjort nytte for seg. 

Legger ved oppskriften på brødene slik jeg gjør det nå:

2 kg mel (fint, grovt eller blandet, og gjerne økologisk)
2-3 ts salt
1/3 ts tørrgjær
sesamfrø, solsikkefrø, valnøtter, urter, linser.... (ta det du har)
kaldt vann

Rør inn og bland de tørre ingrediensene i en bakebolle. Tilsett så mye vann at du får en deig. Sett til heving med et kjøkkenhåndkle over. Gjerne over natten, eller minst 8 timer. Del deigen og bak ut. Heves på plate i 10 minutter. Stekes på ca 170 grader i 30 minutter. 

Jeg steker på steinplate. Det kan du lese og se mer av HER.

mandag 25. april 2016

værre enn noen gang

Å sette opp murer med naturstein fra egen eiendom er både kjekt, fint og praktisk. Her i skråningene har vi bruk for å samle litt flatt terreng her og der. Vi skal ikke endre på så all verdens mye, da kunne jo vi like godt ha plassert oss nede på flata, men noen "etasjer" på tunet må vi ha. Her ser dere den siste muren som ble satt opp. 

Slik hadde det sett ut hos oss lenge. Muren som skulle samle "plattingen" foran huset, ble ikke sluttført da vi holdt på her for et par år siden. Så når vi her om dagen likevel skulle leie graver, fikk vi endelig denne siste biten på plass.

Det var en konsentrert og alvorlig liten gutt som fikk krafset litt i jorda etter at pappa var ferdig med jobben. 

Slik ser det dermed ut hos oss ca nå
Ved første øyekast; værre enn noen gang!
 Puh! Men man må ofte rive ned for å bygge opp... Det gjelder mange ting i livet, og på baksiden av den noe loslitte fasaden, får blant annet gamlestua tilbake sitt gamle tregulv i disse dager. Bilder kommer, bilder kommer :O) 

Alle skritt i riktig retning må feires har vi funnet ut. Jeg lærte det på skolen: Ting Tar Tid. Jeg har efart det mange ganger jeg. Men tenk så fint det blir da! Nå har vi lødd opp mur i naturstein rundt hele siden av huset her. Jeg har faktsik sådd litt blomster og busker her også, og mer skal det bli. Og tenk når det dukker opp et stakittgjerde på murkanten også.

Slik som dette!

Ja, det er bare å gå på med krum hals, for tenk så fint det kan bli!

onsdag 20. april 2016

en 10-siders reportasje

Så fint det er med ei emaljert kanne med en bugnende bukett syriner i! Det er @trudeboh (instagram) som har så sansen! Jeg var på besøk hos henne i fjor, og nå er hele reportasjen ute i Lev Landlig. 

Det var en superkoselig dag. Av og til på disse jobbene mine, blir man sittende og prate litt sånn ekstra. Slik var det hos Trude. Noen ganger møter man seg selv litt i andre. Og det er så inspirerende og herlig å møte andre som har vært i samme prosess som vi er i nå; å flytte fra byen til bygda. Det har altså denne familien også gjort. Og fra samtalen vår, har jeg minnet meg selv på de gode tingene hun sa, mange ganger i etterkant. 

Hos Trude og Torbjørn er det sjarmerende ting hvor du enn snur og vender deg. Lyst og nostalgisk sammen med ådrede møbler som gir den perfekte kontrast. Dette er landlig innredning etter mitt hjerte. 

Vil du følge paret videre på ferden, har altså Trude instagram. Ellers kan du altså lese om dem i Lev Landlig (utgave 3 -2016) på en hele 10 siders reportasje fremst i bladet. 

tirsdag 19. april 2016

det får vi bare gjøre om igjen

Se for et vakkert hus! 
Det syns vi da i alle fall :O) Jeg syns det er helt nydelig. Skikkelig sukkersøtt, men samtidig røft på grunn av den umalte kledningen og det værbitte utseende. Dette er et av de gamle og verdifulle bildene vi har fått, og her oppdaget vi altså noe vi ikke hadde fått med oss tidligere. Det kunne vært spiret på bislaget (inngangspartiet). Det kunne vært at huset har to piper. (Noe vi har valgt å ikke ha.) Men neida, det var noe ganske annet. 

Da vi kom, så det sånn ca slik ut. Overgrodd, og huset hadde ikke tak i det hele tatt, kun en grønn presenning. Så noe av det første vi gjorde den sommeren vi tok et skikkelig røsk, var å legge helt nytt tak. Det er jo det viktigste for at et hus skal overleve.

Vi fant noen gamle vindski (kantene på taket som hindrer vinden å få tak), de hadde en bølgete form. Skulle vi være tro mot bygningen, måtte det bli bølger igjen, men jeg var i tvil. Skulle vi lage oss et såå sukkersøtt hus? Som dere skjønner gikk vi for tradisjonen. Og det lønner seg ofte. I områdene rundt Kviteseid, ser vi flere eksempler på akkurat samme bølgekant på vinduskiene. Altså en liten lokal greie. Og mannen som bodde i og bygget huset vårt, var snekker og vi vet han laget flere hus og et hotell i området! Så kanskje har han en finger med i spillet flere plasser? Det siste er kun spekulasjoner. Det første er helt sant. 

Men om dere nå tar en titt opp på sorthvitt-fotografiet igjen og sammenligner det med dette. Kanskje har noen spesielt interesserte allerede sett det? For joda, vi fikk bølgete vindski og vi er superglad for det, men pannebordet (planken som avslutter taket på langsiden)...

Det er kjedelig å måtte gjøre ting om igjen, men vi må jo ha "blondekant" rundt hele huset! Akkurat slik det var før. Slik det var ment å være. Slik skal det bli. Det får vi bare gjøre om igjen.

mandag 18. april 2016

jeg blogger i magasinet lev landlig

Visste du at jeg "blogger" i livsstilsmagasinet Lev Landlig også? 

Jeg skriver "blogger" i anførselstegn, for det er jo her selve bloggingen foregår. Men i en fast spalte (to sider i hver utgave), fabulerer jeg rundt temaer som knytter seg opp mot vår lille småbruksdrøm. 

Jeg startet med å introdusere gårdsprosjektet, siden viste jeg en hel haug med gamle bilder vi har fått av venner og kjente av gården, og hvor mye verdifull informasjon de inneholder for oss. Hvordan det opprinnelig så ut her på tunet, er vår største inspirasjonskilde. Vi tenker ikke først og fremst på hva vi kan endre. Heller hvordan vi kan innrette oss. Men det skal også sies at valgene som en gang ble tatt av folkene som bodde her, kanskje ikke faller helt i smak hos oss. Da tillater vi oss å bestemme selv. Dessuten er det mange ting de aldri ble ferdig med. For eksempel å kle huset. Dét valget faller ene og alene på oss. Det skal vi klare. Vi har bestemt oss, men det får jeg fortelle en annen gang. For der havnet jeg nokså langt ute på jordet - igjen. 

Jeg har også skrevet om planleggingen av hagen. I neste utgave har jeg noen tanker om dette med å leve på landet. Så har du lyst å følge meg på livets landlige landevei, vet du at det er en mulighet i bladet. Ellers kommer jeg til å ta dere med på ferden med mine ord og vendinger her på Livs Lyst fremover også. 

Bare en liten ting til i forhold til dette med bloggingen i Lev Landlig: Gjennom denne spalten, oppdaget enda et familiemedlem av de som har bodd på gården vår, at noe skjer der oppe i bakkene. Enda en hyggelig og viktig kontakt! Og på den måten strømmet det jo på med enda flere gamle bilder. Til stor glede for oss! Da fikk vi blant annet vite om en detalj på huset vi egentlig er ferdig med. Da vi så bildet, var det bare å nikke enige: dette må vi gjøre om igjen! Jeg viser dere i neste innlegg :O)

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

lørdag 16. april 2016

hanglete buketter og hvitveisli

Nå våres det i lia altså. Her spretter hvitveisen, og man kjenner det kribler vårlig langt nede i barndomsminne-instinktene. Vi husker vel alle små buketter med hvitveis i små barnehender. Og denne gangen tenker jeg på våre egne små. Husker så godt at mamma satte den litt hanglete buketten jeg kom inn med, med korte og lange stilker, i et egglass med vann. Der fikk den stå til blomstene hang med hodet og naturlig prøvde å spre sine gener videre med små gule frødryss på kjøkkenduken. 

Jøsh og krøsj - det var altså i disse baner tankene skulle starte i dette innlegget. For egentlig skulle jeg snakke om mer voksne saker. Som lauvingsli, kulturlandskap og jobben vi voksne kanskje må gjøre. Som dere ser på bildet over her, er det nokså bratt i skråningene rundt gården. Her har vi ryddet litt. Tidligere var dette området i bruk, men de siste årene har det jo bare stått og grodd ned. Og da kan det fort se slik ut som på bildet under her, som er fra lenger nede i lia:

Tett i tett med lettvokste løvtrær som fyller det som en gang var et åpent kulturlandskap der sauene gikk og gnafset i seg av godsakene. Men det er lenge siden... Selv om det skal sies at et slikt tre bruker ikke mange år på å vokse seg høyt. Så blir det kanskje litt mer bredde etterhvert. Men en rekker jo nesten ikke å snu seg... Så her har vi litt jobb å gjøre, for sjekk den hvitveislia! Det hadde jo vært verdt å rydde området bare for å overvære dette skuet hver vår vil jeg påstå. Tenk når vi en gang får tid til å gjøre det mer åpent og lyst her, hvor fint det vil bli. Vårt eget vårlige "Jomfruland" (kjent for hvitveis blomstring.)

Her nede renner bekken og tepper med hvitveis viser hvor generøst naturen er pyntet. 

Ja, jeg heier for rydding av li, innkalle til gratis vedhogst ;O), overvære hvitveisblomstringen og sette inn sauer på beite. Daa skal det bli fint da. Håper vi etterhvert får tid til å gjøre slike ting rundt på eiendommen. Se for deg lauvingstrær (det står noen gamle i området) og sauer på kulturbeite. Ja, jeg kan drømme meg bort, for det kan bli så fint som det en gang var her oppe i grenda. 

Men først litt mer oppussing av gammelt hus, og enn så lenge får jeg i alle fall sørge for at Lille får plukket inn noen fornøyelige buketter med hvitveis!

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

fredag 15. april 2016

instagram-oppdatering



Jeg må ha en liten instagram-oppdatering nå før det er for sent. De er nemlig nesten vinterslige disse bildene. I alle fall tidlig vår. Nå har det jo begynt å våres skikkeli her oppe i lia. Fantastisk by the way!

Dette er altså bilder hentet ut fra min instagram-konto @livslyst
og dette er hva de forteller:

Øverts venstre: Tidlig-våren er kanskje ikke den mest estetiske/vakre tiden. Alt ligger foreløpig brakk, selv om vi har mye godt i vente. Og selv om tunet enda er grått, er det noe fantastisk ved at gressbakken igjen kommer ut av dvale og snø. Så er nyrakede og bare gressbakker likevel noe av det flotteste jeg vet. Og er det litt "postmann-Pat-landskap" (ikke helt flatt terreng) i tillegg, er det så fint syns jeg. Noen fordeler skal man ha av å bo i bakke og li. 

Øverst høyre: Pynt med det sesongen har by på. Jeg har sikkert sagt det mange ganger før, men jeg er altså så glad i dette hjemmesnekrede bordet på låveveggen. Her har jeg pyntet med kvist, kvast, eviggrønt og litt nyinnkjøpt i gult. 

Midten venstre: Når Thomas og jeg får surre rundt i gamle hus, da koser vi oss. Det er så mye inspirasjon å hente! Og vi snapper opp både det ene og det andre tipset og håper at vi får realisert i alle fall et par av dem :O) Her spiser vi middag i en historisk og koselig stue. Ah... jeg drømmer meg bort. Det er såå koselig!

Midten høyre: Det var inne i dette huset vi spiste middag i påskeferien. Her har vi vært før også. På julemarked. Det kan lese mer om HER. Da var det også matservering her, og live-musikk! Studenter fra Raulandsakademiet spilte feler og små gitarer, og sang og lo, og jeg får jo superlyst til å invitere dem med på noe annet sprell en annen gang. Snakk om å lage stemning som passer til omgivelsene! "Fyll gamle hus med liv og leven" sier nå jeg :O) Kanskje det skal bli mitt valgspråk?

Nederst venstre: For den som går forbi her oppe i bakkene, ser det ut som vi står på stedet hvil når det gjelder oppussing. Men jeg kan med glede meddele at det skjer saker og ting inne i huset. Hurra! Vi er ved godt mot, og det går faktisk fremover. Mye på det grov-materialistiske enda. Jeg har lenge snakket om å ta dere med en tur inn igjen. Jeg skal gjøre det snart nå. Jeg lover!

Nederst høyre: Bare et sikkert vårtegn. Kattene er mye ute og snøklokkene står i full blomst i hagen her i leiehuset. Jeg vil også ha snøklokker i bakken på gården. Ser flere steder rundt i området at det spirer i nydelige farger på den ellers så gustne plenen foreløpig. Så koselig! Jeg vil og. Får bare gå til innkjøp av noen løker og stikke dem i jorden. 

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

torsdag 14. april 2016

alt for kofteboken

Dere vet det bildet jeg viste dere her for en liten stund siden? Dette, her jeg står og ser ut over de mektige fjellene fra tunet på gården. Det havnet på en tosider i Kofteboken 2. Men inspirasjonen var et bilde som litt tilfeldig ble tatt en sensommerkveld i fjor da Thomas, Lille og jeg var på gården. Jeg vil vise dere det også. Her kommer det: 


Jeg hadde på meg den samme genseren (Sørlandskofte fra Kofteboken 2), sola var i ferd med å gå ned, og vi skulle snart hjem og legge Lille. Thomas knipset litt i vei, og det ene resultatet ble dette. Når man står her oppe på traktorveien rett bak tunet, ser vi enda mer av landskapet. De høye fjellene og himmelen kommer liksom enda nærmere. Jeg syns det var så fint, og jeg tenkte at vi bare måtte ha med et slikt bilde i Kofteboken 2. Men om dere ser over de to bildene en gang til, så er det en vesentlig forskjell. Det bruker å være 5 feil man skal lete etter, dere kan se etter 2. 

Har dere sett en gang til?
For da kommer fasiten her:

Først: Vinduet på våningshuset er borte. I det virkelig liv, står det bare en hvit plate der det gamle viduet en gang stod. Snart skal denne veggen få to vinduer, og dette i midten skal lukkes igjen. Det var ikke særlig fint med en lysende hvit plate på et bilde i Kofteboken 2, så vi gikk rett og slett til det skritt å redigere det bort. Så forfengelige var vi gitt. 

Så: Den høye og vindskjeve furua er borte! Jeg spurte Thomas pent om han kunne skjære ned hele treet. Det er helt sant. For bildets skyld. Vi hadde jo pratet om å ta dette bort før eller senere, men vi hadde vel først tenkt senere. Så overbeviste jeg han om at det ville passet så fint å ta det bort nå som jeg skulle ta dette bildet til boken. Treet skygget jo for halve utsikten! Det ble han med på, og nå ligger stokken kvistet, barket og fin og skal kanskje bli låvebro!

"Alt for Norge" var det noen som sa. (Kong Olav sitt valgspråk.) 
"Alt for Kofteboken" sier nå jeg. hihihi

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

onsdag 13. april 2016

helt ærlig...

Helt ærlig, så har jeg lyst til å begynne dette innlegget med et "hoff", men jeg skal ikke gjøre det. Jeg tenker nemlig på oppdateringene her på Livs Lyst som kommer litt i rykk og napp for tiden. Noen har kanskje tenkt "hun har sikkert ikke tid", eller "kanskje er det denne berømte bloggtørken". Jeg vet ikke om det er noen av delene. Joda, det kan være vanskelig å rekke alt man har lyst til for tiden. Vi har flyttet til et nytt sted, (mange nye mennesker å bli kjent med), vi pusser opp en gård, (har masse å planlegge og avgjøre), jeg har mange reportasje-jobber som venter og vi er en familie som gjerne også vil bruke tiden sammen. Klart det kan være vanskelig å finne disse lommene med fritid og fullstendig ro. Men de er jo der de, det er bare ikke alltid jeg bruker dem til å blogge. I grunn er det ikke bloggtørke heller. Jeg tenker daglig at "det må jeg fortelle dem" og "det må jeg fortelle dem". Jeg har tusen ting på hjertet som jeg kunne sagt, vist og delt. Når jeg går igjennom bildearkivet mitt, ligger det mange bildeserier og venter. Men så var det denne roen da. Den jeg så gjerne trenger for å sette meg ned og lage noe som kan være aktuelt for andre å se. Etter to hektiske år med Kofteboken og Kofteboken 2, og mye reising i forhold til foredragene, har jeg hatt så behov for å bare kose meg og være tilstede i mitt eget liv når først denne fritiden kommer. Ikke alltid ha tankene et annet sted enn akkurat her. Når vi har vært på gården, har jeg hatt behov for å bare være der uten å tenke på at alt må dokumenteres og formidles i etterkant. Det har vært så godt å ta disse dype innpustene, observere naturen rundt seg og være til stede med hele meg. Men skyldbetynget (ja, det kan føles slik) overfor leserne som ikke får daglige oppdateringer, har jeg vært. Kanskje produserer man de rette varene, men det er ingen god følelse å ikke levere i tide. Og det er altså her dette "hoffet" kommer inn. Så "hoffete" har det vært at jeg har tenkt at kanskje det beste ville være å bare stoppe nå. Legge ned Livs Lyst. De følelsene har rørt seg i meg, som om det var en stor og alvorlig ting i livet å slutte og blogge. Og på en måte er det det. For jeg har blitt så vant til denne kommunikasjonen med omverdenen. Den har blitt en naturlig del av min hverdag. (Med unntak av litt roligere tider akkurat nå ;O) 

Så kjære trofaste lesere, for hver gang jeg har postet et innlegg kommer dere, jeg vil ikke slutte å fortelle dere hva jeg driver med. Hvordan ferden mot et liv på det gamle tunet i bakkene vil utarte seg. Jeg skal fortesette å oppdatere dere på "Den store koftejakten". Vise dere kranser av naturmaterialer, hva jeg baker og hva jeg blir litt stolt av å få til. Dele mine tanker om hvilke verdier i livet jeg syns er gode. Vise dere hvordan vi pusser opp gamle bygninger. Ta bilder av grøftekant-blomterbukettene mine når sesongen tillater det, og smarte (syns vi ;O) gjør-det-selv-tips. Og når den tiden kommer; ser jeg umåtelig frem til å ta interiørbilder igjen. Fra vårt eget hjem. I det gamle våningshuset på gården. Jeg håper dere har lyst å følge oss videre på ferden til det vi drømte om: Et liv på et tun med gamle bygninger i en ordentlig bygd. 

Nå er vi der snart, og jeg skal fortelle dere hvordan det går her på Livs Lyst fremover. Så får det bli i det tempoet det blir, og så får heller målet være hyppigere innlegg!

- og så skal jeg prøve å være flinkere til å svare på kommentarene dere legger igjen!

Og helt ærlig til slutt: Jeg liker så godt denne kommunikasjonen med dere her på Livs Lyst, og det var deilig å få legge av seg dette "hoffet" ;O) Sånn. Nå kan vi fortsette.

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

mandag 4. april 2016

en fugl i hånden

Jeg syns jeg maser om disse fuglene hver vår... hihi. Sist jeg gikk til innkjøp av en liten ladning, hadde jeg glede av dem i kvistene på bordet i skålen (gangen på låven) helt til... ja hva slags dyr kan ha vært på ferde? Det hang i alle fall kun én liten fugl igjen, og det var mest isopor som var synlig. Jeg måtte gjøre en ny investering i år. 

Så har jeg satt dem litt her og litt der. Blant annet på låven, her hjemme i leiehuset og på kransen på stabbursdøren som dere ser her. Den kransen forresten: den har hengt der i flere år. Lager man seg en solid krans av bjørkekvister (feks), holder den seg fin lenge!

Jeg har laget et helt eget innlegg om hvordan man lager seg en naturkrans. 
Se HER om du vil. 

Tenkte denne strien kunne være kjekk og ha også. Koselig å pynte rundt vårblomstene med. Og som dere ser havnet det en liten bit rundt kransen også.

Ja, dere vet: 

Bedre med èn fugl i hånden...

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

lørdag 2. april 2016

jeg seilte min skute

Dette har jeg gått og tenkt på i dag: Livet her på jorden går så fort. Om jeg får leve lenge og bli gammel, vil jeg da være fornøyd? Jeg har hatt min barndom, ungdom og nå er jeg voksen. Vil jeg være fornøyd når jeg også har fått oppleve en alderdom? Vi strever jo etter å holde oss evig stramme og vakre. Vil vi godta og faktisk være klar for at det hele er over en gang? "Det kommer an på hva jeg gjorde med livet mitt." Den tanken kom raskt. Dette temaet er komplekst og man kunne gått dypt ned i materien med tanke på hva som er viktig. Hva som teller. Vi møter jo alle på så forskjellige ting i livet. Vi har våre muligheter. Og vi har våre begrensninger. Ikke minst har vi forskjellige ønsker og drømmer. Store og små. Så i fare for å virke fullstendig overfladisk, vil jeg understreke at jeg med dette innlegget ønsker å kun kruse i vannskorpen

For det slo meg; om jeg fikk anledning til å følge drømmene jeg hadde, ville jeg da kanskje ende min ferd med å smile fornøyd over alle gode minner som var skapt? Det var mye jeg mer jeg kunne gjort, men jeg hadde i alle fall gjort det jeg ønsket mest. Jeg hadde liksom kommet i havn. Turen var over. Det hadde vært både bølger og blåst, og stille vann, men jeg hadde seilt min skute. Og jeg ville være fornøyd med at mine dager var talte. 

"Kan hende jeg seiler min skute på grunn; 
men så er det dog deilig å fare" 

- sa den mye siterte Ibsen. Jeg syns han hadde et poeng, mannen med skinnskjegg og hvitt sukkerspinn-hår. Et godt poeng også. Når man realiserer sine ønsker, opplever man ikke kun harmoni. Som i vårt tilfelle: Både Thomas og jeg har drømt om å bo på landet. Sånn ordentlig. Hver for seg, og da vi traff hverandre, ga det denne drømmen enda større næring. Nå var vi to som kunne jobbe for å få dette ønsket i havn. Vi dro på gårdsjakt i flere år, og en dag stod vi med papirene i hendene. Vi var blitt "gårdseiere". Det var mange følelser rundt dette. Alt fra "hipp-hurra" til "hva i all verden har vi gjort nå"? Det tok flere år før vi virkelig hoppet i det, og flyttet til bygda. Slik vi hadde hatt et inderlig ønske om så lenge. Og i dag står vi midt i prosessen med å gjøre denne fillehaugen av et våningshus til vårt hjem. Det har jo slått meg at vi er passe gale. Vi har akkurat solgt et hus vi endelig var helt ferdig med. Det hadde blitt akkurat slik vi ønsket det, så flytter vi... Planen var jo å vente med å finne gård til huset i byen faktisk var helt ferdig, men så skjer det som ofte skjer i livet; muligheten byr seg når du minst aner det. Plutselig satt jeg og skrollet nedover i en Finn-annonse. Falleferdige bygninger og en ta-pusten-fra-deg-utsikt vekket min nyskjerrighet. Med den ene hånda på tastaturet og den andre på mobilen, formidlet jeg til Thomas, som vittig nok befant seg på jobb i akkurat Kviteseid den dagen (!), at han måtte kjøre opp de bratte bakkene til denne gården for å se. Det var slik det startet, og dere vet resten. Om det var vettet eller hjertet som styrte oss, skal jeg ikke si. Jeg vil bare konkludere med at vi handlet på et ønske vi hadde hatt så lenge. Det var et stødig valg selv midt i tvilen og galskapen. Nettopp fordi vi hadde ønsket oss dette så lenge. Det hadde blitt en del av oss. En del av livet vårt. Vi hadde lyst til å gjøre dette. Nå hadde vi jo muligheten! Og vi grep den. 

Jeg tror det i dag. At når mitt lyseblå permanenthår en gang blåser lett i vinden, kan jeg smile fornøyd, eller le litt oppgitt, over at vi tok denne sjansen. Først da vil jeg vite om prosjektet var vellykket. I det spenningsmomentet må jeg bygge mitt liv, men jeg er i alle fall evig sikker på at gjennom å gjøre de nye tingene, vil vi lære en hel masse, få mange gode opplevelser, og ikke minst gode mennesker inn i livet mitt. Og kanskje jeg til slutt vil være fornøyd. 

Jeg seilte jo min skute...

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2