torsdag 31. juli 2014

høster rips fra egen hage

Det er ikke sånn allverdens med gamle planter her i hagen på gården, men de som er blir satt stor pris på! Skulle gjerne overtatt en gammel hage jeg måtte "grave frem" jeg, men slik er det ikke her gitt. Men jeg klager ikke. Laaangt i fra! Nå kan jeg jo forme hage og tun som jeg (vi ;O) vil.

Ripsbusken var "beskåret" av hestene som gikk her da vi tok over. Men det har vist seg å ikke være så dumt det. Selv om vi måtte vente et par år før bærene kom igjen. Men så kom de også. Røde. Store. Maaange!

Faktisk så mange i sommer at den vesle putten jeg tok med ned i hagen i går ble full før jeg rakk å stave r i p s .... Jeg må jo ha mange flere putter. Eller bøtter! Her kan det bli mye saft!

Det er jo så gøy å høste fra egen hage. Jeg gleder meg til flere av de nye bærbuskene blir frodige også. Foreløpig gleder jeg meg over ripsene vi kan hente inn her på gården og så har vi funnet ut at små barnehender og en liten trutemunn også liker rips!

Det ble med den ene boksen i går. Jeg måtte få med meg solnedgangen også. Den er ekstra fin her nede i frukthagen. Så får jeg plukke flere rips i dag før trostene tar dem.

onsdag 30. juli 2014

nationen intervju

Foto: Janne Grete Aspen for Nationen
Jeg nevnte at jeg hadde fått besøk på tunet her på gården. Av avisen Nationen. De ville ha en kofteprat. Det fikk de. Resultatet kan du se HER

vinneren av cottage boken

Den heldige vinneren som skal få sitt helt eget eksemplar av boken Cottage Garden på Toten å bla i, er Marco Hartwigsen. (Er kontaktet.) Til dere andre som også kunne tenkt dere et eksemplar: boken kan bestilles hos Helen Fredholm.

Takk til alle som tok seg tid til å delta midt i sommervarmen!

onsdag 23. juli 2014

nationen på besøk

I går kjørte denne bilen inn på tunet her på gården vår. Midt i ferien takket jeg nemlig ja til et lite intervju. Journalisten kom helt fra Oslo til Kviteseid for å prate med meg om --- ja hva tror dere? Joda, det ble en kofteprat vet dere. Koftejakten tar med andre ord ikke ferie. På ingen måte igrunn. Hver dag nå renner det fine ferdigstrikkede kofter inn og jeg syr i knapper og snart skal bildene til Kofteboken tas. Veldig moro! Det gjør ikke noe å jobbe litt da. 

Jeg skal si fra når intervjuet i Nationen kommer på trykk. 

Og i morgen må dere følge med her på Livs Lyst. Da får dere nemlig anledning til å vinne en kjempe fin bok. En fin blomsterbok. Følg med - følg med! 

mandag 21. juli 2014

innom

I ferien må man også innom hjemme. 
Litt merkelig igrunn. Å gå fra rom til rom i det stille huset. Man får liksom et nytt syn på det hele selv om det ikke er snakk om mange dager vi har vært borte. Så det er her vi bor - tenker jeg.  Ja, men her var det jo greit!

Blomstene har det bra og. Den gamle og brunmalte pidestallen har jeg kjøpt brukt en gang. Den står inne i kroken ved glasskapet med en bregne på toppen. Jeg har sett samme tablå på mange gamle sort/hvitt bilder. Og ikke minst i kostymefilmer. Bare legg merke til det neste gang: bregne på pidestall ;O)

Gjesterom? Barnerom? Kontor? Jeg vet ikke jeg... Det er vel foreløpig en kombinasjon. Jeg er glad i fargene her oppe. Lyse og fine. Både på vegger, møbler og tekstiler. 

I stuen har jeg beholdt saueskinnene i sofaen gjennom sommersesongen for første gang. Jeg bruker alltid å ta bort disse varme og lune tingene. Men i år har de blitt liggende her i sofaen. Av en eller annen grunn... Så ingen regler uten unntak.

Joda, det skal bli godt å komme hjem å sove i egen seng. Men jeg lengter ikke. Vi har det så godt oppe på den vesle gården vår. Nå sitter jeg faktisk her hjemme i byen og gleder meg til vi skal sette snuten oppover igjen. Og det blir ikke lenge til det altså. Neste innlegg her på Livs Lyst vil bli skrevet og lagt ut på gården. 

Så vi ses der folkens!

fredag 18. juli 2014

den lille leirklumpen

På gården i år er det stillestand med tanke på hammer og spiker. De får ligge mens vi bare koser oss og nyter landlivet her oppe i bakkene. Med baby og kort ferie ble det ikke anledning til mye husbygging i år, men derimot legger vi planer som jeg gleder meg til å fortelle dere om litt senere. Vi har nemlig absolutt ikke lagt arbeidsredskapen på hylla for godt! Det som blant annet er fint med det, - å ta ferie rett og slett - det er at vi får tid til å gjøre puslerier på tunet. Klippe litt plen, slå litt med ljå, plante noen blomster og i løpet av uken som kommer skal hele tre epletrær plantes! Her på gården var det en gang maaange epletrær. Vi starter i det små, men man vet jo aldri hvor ting vil ende. I går kveld tuslet jeg rundt i gummistøvlene mine og koste meg på tunet når Lille hadde sovnet. Jeg føler at denne lille plassen vår er som en leirklump. En leirklump vi skal forme. Og det gir både mening og glede. Jeg har lyst å løpe rundt og gjøre alt jeg tenker vil gjøre tunet fint, - med en gang - men som alle fornuftige og kloke mennesker vet jeg jo at dette vil ta tid. Men det hindrer meg absolutt ikke i å kose meg glugg med hver ting som blir gjort! Her står jeg midt i blomsterenga og i sommer får vi tid til å pleie den litt. Thomas er i gang med å slå ned strå og blomster med ljå. Gresset skal få ligge litt. Så skal det snus. Slik faller blomsterfrøene av og det vil bli enda flere blomster i enga neste år. Så kan jeg lage finere og finere buketter for hver nye og varme sesong! Hurra! Det er moro. Dessuten er det også verdifullt for oss å pleie kulturlandskapet på vår vesle eiendom. Dette blir vår lille yndet og stille plett på jorden. Et sted vi kan leve ut våre store interesser. Få kontakt med fortiden gjennom tradisjonelle sysler. Et sted vi syns det er godt å være og kjempe moro å forme. Den lille leirklumpen vår!

torsdag 17. juli 2014

forsmak

vaniljekesam og friske markjordbær
Rett før sola gikk ned i går kveld gikk vi oss en tur for å plukke markjordbær. Rett oppe i veien her var det mange! Vi har allerede plukket en gang og nå var enda flere modne. Og jeg lar meg fasinere. Tenk at små røde bær vokser nesten ut av grus og sand! Jeg skulle ønske jeg mer og mer utnyttet naturens søte ressurser. Det er målet og ønske med å komme oppover til gården mer permanent. Nok en gang får vi bare en forsmak på det hele, men jeg gleder meg til å være her mer og ikke minst utnytte og lære mer.

Med utsyn til stabburet koser jeg meg med min lille kveldsdessert. Vi har vært her litt under en uke og allerede har vi hatt flere overnattingsbesøk i stabburet. Det er så koselig å re opp sengene der inne og vite at vi skal ha venner eller familie rundt oss noen dager. *selskapsyk

Den fine gamle skålen i glass har jeg fått sammen med en større. De er så skjønne syns jeg. Friske og sommerslige på en måte. 50-talls-sjarmerende og jeg syns de passer så godt her oppe på den vesle gården vår.

Som dere skjønner lever vi enkle og gode dager her oppe og selv om vi har fått internett sitter jeg ikke og knotter hele dagen. Det kan man ikke på en slik plass ;O) Så mens jeg graver i muld og i jord og nyter den tildelte tid av landliv, så skal dere få sjans til å vinne en fin bok her inne på Livs Lyst. Jeg skal snart informere dere!

Dere kan også følge meg på min landlige reise på instagram. 
Følg linken i høyre kolonne her på Livs Lyst eller trykk livslyst på din instagramkonto.

mandag 14. juli 2014

ny opplevelse

Så er vi altså stasjonert på gården vår og dette er en ny opplevelse: Jeg skriver Livs Lyst-innlegg herfra. Vi har plutselig 3G-tilgang og vips kan jeg knotte med dere! Nå får jeg bare passe meg for å sette meg ned for ofte. Det har jo tross alt vært godt å blitt tvunget til å bruke tiden på alt annet. Være til stede i nuet (som de sier så fint). Være isolert fra den store nettverden. Så her får de riktige prioriteringene tas fremover. 

Jeg har nemlig til hensikt å kose meg ute og pusle med det tunet her oppe kan tilby. I morgen står blant annet å klippe gresset helt ferdig, kantkutte med ljå, rydde og pynte litt hist og her så det blir enda triveligere å være her. Det vil også si at jeg kommer til å surre rundt, kose meg og ta bilder. Slik blir det nye innlegg på Livs Lyst også. Dessuten skal vi møte venner på små og store utflukter herfra. Jeg gleder meg!

I år kommer vi ikke til å jobbe så mye på bygningene. Vi har kort ferie i år og prioriterer å kose oss. Det er nydelig å våkne til nye dager og den lille familien kan være sammen. Ingen skal på jobb. Mange slike dager vil jeg ha. Det er så koselig og godt.

Jeg skal bare jobbe bittelitt.... For det er høysesong for en frilans journalist. Så litt reising blir det på meg. Et par reportasjer skal skrives ferdig og dessuten begynner de ferdigstrikkede koftene å strømme inn. Så snart skal tinn-knapper festes og bilder tas. Men jeg skal absolutt rekke å kose meg masse her i de dagene jeg har fri også. 

Som akkurat nå. 

Så da sier jeg på gjensyn her fra gården i lia. 

lørdag 12. juli 2014

vintage-skjørt

Skjørtet jeg har på meg er forresten vintage! 
Dette har jeg også hatt lyst til så lenge. Finne fine ting brukt. Ikke nødvendigvis fordi det er så bra å kjøpe brukt - for det er jo det - men heller at man kan finne så mye fint og morsomt som man kan sette sammen på sin helt spesielle måte. Mange er jo så flinke til nettopp det og jeg lar meg både fasinere og inspirere. Problemet er bare at jeg ikke har noen trening på det. Å se hva som er kuult og hva som kan settes sammen - av disse vintage-klærne. 

Så nå er jeg så stolt vet du. Hihi. Jeg har funnet mitt første vintage-skjørt. Tenk det. Jeg har slått til. Det ble et litt stort sommerskjørt, men ikke noen sak å sy dette inn. Og nå hadde jeg jo symaskinen fremme og alt. Så får vi se nå da. Om jeg kan finne flere gøye ting i vintage stil. Ja, jeg kaller det det. Vintage. (Jeg legger en link til slike innlegg under LIVS TEGN og VINTAGE KLÆR oppe i menylinjen. Så vet dere ;O) Sikkert ikke helt riktig navn til dette skjørtet, men det høres bedre ut enn brukt akkurat når det gjelder klær kjenner jeg. Ellers digger jeg jo brukte ting. Bare litt rart å si det om klær. Jaja, jeg vender meg nok til det! Hoi hoi!

fredag 11. juli 2014

koselig kafè

Kafè Hvidesøe i Kviteseidbyen

Da vi kjøpte oss gård i Kviteseid og med tanke på å flytte dit etterhvert, så var det en ting jeg lurte fælt på altså... Hvor skulle jeg få kjøpt meg en skikkelig god kaffelattè? Jeg er ingen kaffedrikker, men en god lattè det koser jeg meg ofte med når jeg er på kafè. Dessuten syns jeg det å gå på kafè er kjempe koselig. Skravle jenteprat med ei god venninne eller spise deilig lunch med familien en stille søndag. Det er liksom et av livets goder. Men skulle jeg få stillet dette behovet her oppe?


Klart jeg skulle! I fjor sommer åpnet den koseligste kafèen man kunne ønske seg i en hyggelig liten landsby. Elisabeth Haugo smalt til med både kaffe og god mat i det gamle bakeriet midt i sentrum.

Jeg har laget en mini-reportasje om denne kafèen og om du vil lese tankene bak. Den finner du i seneste utgave av Lev Landlig som er i salg nuh!

Nrk Telemark har tatt en radioprat med kafèdriveren. 
Den kan du høre HER.

Er du forbi i Kviteseid i sommer så stikk innom Kafè Hvidesøe da vel.
Kanskje vi retten og sletten ses? ;O)

torsdag 10. juli 2014

det tar bare litt lenger tid

Med en baby i huset må man av og til stå (ufrivillig ;O) tidlig opp. Så her står jeg og stryker i dag. Og klokka er bare 07.00! Kanskje daglig rytme for noen, men dette er egentlig ikke naturlig for meg. Å være i gang med huslige sysler så tidlig mener jeg. Å stryke derimot, det skjer ofte.

Husker jeg laget et innlegg om å stryke rett før Lille ble født og vi ble vel enige om at det måtte være litt "redebygging" på gang. Og det var det helt sikkert. Jeg var nokså ivrig de siste dagene der. Vasket vinduer og strøyk. Men strykingen den har jeg altså fortsatt med. Gammelt lintøy, duker og fine kjøkkenhåndklær blir jo så fine. Og dette strykevannet som dufter så godt gir litt ekstra piff til jobben.

Men strykingen blir stykkevis og delt da. For litt kos med Lille må til innimellom. Strykehaugen blir stadig mindre, men det tar bare litt lenger tid. 

Slik går nu dagan... ;O)

Ønsker dere en flotters sommerdag!
Nå må vi nordmenn nyte altså. Det er ikke hver sommer vi har tropevarme.

tirsdag 8. juli 2014

hjemmesydd bukse

Endelig fikk jeg satt meg ned med symaskinen igjen. Det var lenge siden siste og oppgaven hadde jeg klart for meg: å sy en liten bukse til Lille. Jeg er ikke spesielt god til å sy, men jeg syns det er moro. Når jeg først får satt meg ned. Og man trenger jo ikke å sy så kompliserte ting, trenger man vel?

Jeg hadde ikke buksestrikk en gang. For jeg begynte så klart å sy en kveld alle butikker var stengt. Når jeg kommer på det, må jeg gjøre det med det samme. Stoff hadde jeg heldigvis liggende. Og når man lar impulsiviteten styre en del av livet sitt, må man ty til alternative metoder. Jeg leste en gang at det er ved behov man blir kreativ. Og det er nok mye sant i det. Ikke at det var så revolusjonerende å sy i et band i stedet for strikk, men søtt ble det i alle fall!

Og Lille han hadde sovnet og jeg kjente stor lyst til å vekke han for å prøve den lille buksen på. Voksen som jeg er, klarte jeg å styre meg til morgenen etter. Hihi. Med knesokker til, en arvet strikkejakke og den vesle kragen jeg fortalte om her om dagen, ble han riktig så gammeldags og fin. Akkurat som jeg liker det som best. Jeg har planer om å sy mer. For så lenge Lille ikke har noen meninger om klær og stil, blir det jeg og nostalgien som bestemmer ;O)